Skomakerdiket Hikers Lodge

Vårt forslag plasserer varmestuen i vannkanten der man som turgåer gjerne tar en pause. Selv om landskapet i skogen bakenfor også er vakkert virker det for oss mest naturlig å legge stuen ved vannet der flest mulig mennesker passerer og oppholder seg. Ved solrike dager er østsiden av vannet mest befolket og vi har forsøkt å finne en plassering som gir varmestuen le og gode solforhold. Plasseringen i vannkanten gjør terrenginngrepet skånsomt, man unngår å felle trær og får enkelt sikret god universell tilgjengelighet. Avløpstanken kan enkelt graves ned nært opp mot grusveien for enkel tømming.

Varmestuen med sin enkle og tydelig form være lett å få øye på. Som en lanterne i skogen vil den synes for turgåere rundt hele vannet. Fra stien ankommer man stuen via en liten bro. Om vinteren vil man i tillegg kunne skøyte over vannet til varmestuen, sette seg ned på kanten og nyte en kopp kakao.

Det er selve vannet, skomakerdiket, som gir dette turmålet karakter. Gjennom å plassere varmestuen i vannkanten får man en uberørt panoramautsikt over vannet og skogen, enten man sitter inne i stuen eller ute under det beskyttende taket.

Vårt forslag er inspirert av årestuen. Et enkelt rom uten skorstein med et åpent ildsted der røyken går ut gjennom ljoren i taket. Varmestuen har en enkel form med den åpne peisen som samlingspunkt. Her har peisen en skorstein som går ut gjennom ett vindu i taket som også likt ljoren gir lys ned i varmestuen.

De sekundære funksjonene er fordelt i volumer som gir varmestuen ulike nisjer for hvile, servering og adkomst. Toalettene brukes utenfra fra det omkransende dekket.
Taket er det det samlende elementet. Det gir ly selv om stuen er stengt. På varme dager kan glassfasaden åpnes slik at stuen og dekket utenfor smelter sammen til et stort samlet uterom.
Varmestuen er bygget i tre. Den har et skifertak som skimrer i solen og store glassvegger som tar inn landskapet. Panelveggen som omslutter de sekundære funksjonene på utsiden brukes også som innvendig kledning.

Varmestuen på Skomakerdiket må bli et bygg som med enkle, rå og bestandige løsninger er en forlengelse av historien -og samtidig representerer vår tid. Et bygg som åpner seg og fanger landskapet. Et bygg som er like godt å besøke på en varm sommerdag som en regntung kveld i oktober eller en iskald vintermorgen. Et bygg som på tross sin beskjedenhet har en sterk arkitektonisk tilstedeværelse.

team:
Minna Riska, Dagfinn Sagen, Helge Lunder, Heleri Nommik, Sigbjørn Willemsen, Alvar Aronija
category:
,